En design som tilrettelegger for sirkularitet er avgjørende for å kunne produsere litium-ionbatterier som også kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Man pleier å si at så mye som 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen.
En design som tilrettelegger for sirkularitet er avgjørende for å kunne produsere litium-ionbatterier som også kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Man pleier å si at så mye som 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen.
En design som tilrettelegger for sirkularitet er avgjørende for å kunne produsere litium-ionbatterier som også kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Man pleier å si at så mye som 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen.
Vi benytter oss av stadig flere batteridrevne produkter i vår elektrifiserte hverdag, for eksempel oppladbare biler, elektronikk og håndverktøy. Elektrifiseringen har en stor betydning i EUs omstilling til en bærekraftig og klimanøytral økonomi. En sirkulær batteriverdikjede er en bærende kraft for å nå Parisavtalens klimamål om netto nullutslipp innen 2050, for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk verdi samt for å drive den sirkulære omstillingen fremover.
Det hurtigvoksende markedet for produkter som elbiler og elektrifiserte maskiner innebærer at volumene av litium-ionbatterier øker i en stadig raskere takt. Etterspørselen av for eksempel grafitt og litium forventes å øke med 500 prosent i perioden 2018-2050. Og til tross for at overgangsmetaller som nikkel og kobolt gjenvinnes i en viss utstrekning, forventer EU-kommisjonen et underskudd på kobolt allerede fra 2025. Dersom disse materialene ikke kan sirkuleres bedre på sikt, vil det utgjøre en trussel både mot fortsatt vekst og mot verdens miljø.
Men er batteriene produsert for å kunne gjenvinnes? På Stena Recyclings anlegg håndteres tusenvis av tonn med batterier fra elektronikk hvert år. 10-11 prosent av disse er litium-ionbatterier, og andelen øker kontinuerlig.
– Det fins batterier i tusenvis av ulike produkter som produseres rundt om i verden. Vi ser gode batterier, men daglig må vi håndtere uttjente batterier med en design som vanskeliggjør gjenvinning, sier Pär Håkansson, ansvarlig for Stena Recyclings elektronikkgjenvinning.
Det er for eksempel ikke uvanlig at litium-ionbatterier er umerkede. Hvis det er vanskelig å demontere batteriet eller hvis materialinnhold og designinformasjon ikke er oppgitt, er det ofte umulig å sortere batteriet riktig. Da kan det verken gå til gjenbruk, gjenvinnes, renoveres eller brukes til gjenproduksjon. Ofte blir de sendt til forbrenning i stedet for til materialgjenvinning, og da går verdifulle og kritiske råvarer tapt. Dette er ikke bare skadelig for det regionale markedets konkurransekraft, men også selvsagt sett ut fra et miljøperspektiv. Ifølge EU-kommisjonen har de kritiske råvarene kobolt, grafitt og raffinert litium en importavhengighetsgrad på henholdsvis 86, 98 og 100 prosent i EU.
Gode egenskaper er ikke det samme som gjenvinnbart
I en bilbatterimodell som ble undersøkt på Stena Recycling, hadde produsenten skrudd, sveiset og limt sammen materialene. Til sist hadde batterimodulene blitt dekket med en stor mengde superlim. I et gjenvinningsperspektiv blir det komplisert – og i praksis ugjennomførbart - å separere hardt sammensveisede materialer for å skaffe sirkulære råvarer til produksjon av nye produkter.
– Et slikt batteri tar for lang tid å utvinne, øker brannfaren og skaper et utfordrende arbeidsmiljø siden det må håndteres manuelt. Et batteri med designfeil kan derfor hindre gjenvinningseffektiviteten. Denne kunnskapen vil vi dele mer med produksjonsforetak fremover. Da kan de få mer støtte til å utvikle nye batterier som er ressurssmarte både når produktene brukes og når de skal gjenvinnes, sier Pär Håkansson.
Design for sirkularitet for å gjøre det riktig fra begynnelsen av
Dette er et eksempel på en hindring som må overvinnes for å sirkulere mer materiale til de nye batteriene som trengs i den videre elektrifiseringen. Skal vi klare det, må vi begynne med å se på hvordan et batteri designes og være beredt på å utfordre mange av konvensjonene som fins rundt dagens design.
– Vi står overfor en begivenhet som ikke inntreffer så ofte, nemlig at vi må bygge opp et nytt industrielt økosystem rundt en omfattende produktplattform. Da er det avgjørende at vi gjør det riktig fra starten av og fjerner alle systemproblemer knyttet til tradisjonell, lineær økonomi. Vi har en unik mulighet til å designe en sirkulær verdikjede allerede fra starten av, men da må vi velge riktig design. Man må spørre seg selv om hvordan en så vanlig komponent kan standardiseres, i likhet med hvordan alt fra skruer og containere til småbatterier er standardiserte, sier Mats Linder, sjef for Stena Circular Consulting.
Sirkulær batteridesign støttes av EUs forslag til ny batterilovgivning. Lovforslaget stiller blant annet strengere krav til at nye batterier skal inneholde gjenvunnet material, til at batteriinnholdet skal oppgis og til at batterier enkelt skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes.
Man pleier å si at omlag 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Det er i designfasen man beslutter hva som er riktig materialvalg, konstruksjon og utseende. Det skal være enkelt å ta batteriet ut av produktet og demontere det i mindre deler. Arbeidet med å skape en design for sirkularitet stopper imidlertid ikke med selve produktet, det gjelder også å designe en forretningsmodell som maksimerer verdiskapningen med en gitt mengde råvarer. Slik kan vi skape sirkulær produktflyt og bevare så mye materiale som mulig av høy kvalitet.
AVTAKBART. Batteriet i et produkt må være lett tilgjengelig og enkelt å ta ut. Det hjelper produktbrukeren med å skifte batteriet og forlenge produktlivet samt med å sortere batteriet separat. Til sist forenkler det demontering av batterier fra elektroniske produkter i gjenvinningsanlegget.
GJENVINNBART. Batteriet skal være designet slik at gjenvinneren kan ta det fra hverandre og gjenvinne hvert materiale for seg. Det må også inneholde gjenvinnbart materiale som er etterspurt på markedet. Ved å oppgi hvordan batteriet er designet forenkles både reparasjoner og demontering hos gjenvinner.
ETISK OG KONKURRANSEDYKTIG. Bærekraftig batteridesign er interessant for produsenter i et innkjøpsperspektiv. Tydelig informasjon om etisk riktig råvareanskaffelse og klimapåvirkning kan for eksempel bidra til et bærekraftig innkjøp som styrker konkurransekraften.
ALLSIDIG. Muliggjør at batteriet kan brukes i forskjellige batteridrevne produkter, også fra forskjellige varemerker. En standardisert batteridesign for bærbare produkter (for eksempel elverktøy) kan gjøres mulig gjennom bærekraftig virksomhet og samarbeid med andre foretak. Dette innebærer at produktbrukere ikke trenger å eie et spesielt batteri for hver produkttype.
DELING. En forretningsmodell bygd på deling bidrar til at færre produkter må utstyres med batterier. Elbiler, elsparkesykler og verktøy er eksempler på produkter som kan deles av mange. Slike produkter brukes mye mer gjennom produktlivet enn om de var privateide.
LEASING OG TAKE-BACK. En forretningsmodell som favoriserer produktleasing og take-back sikrer at produkter kan samles inn og gjenvinnes på en ansvarlig måte. En slik forretningsmodell bidrar til et redusert behov for batterier, øker gjenvinningsgraden og bidrar til renere gjenvunnet materiale. Her bør man som produsent tenke at batteriet kan være et produkt i seg selv eller en del av et produkt.
Vi benytter oss av stadig flere batteridrevne produkter i vår elektrifiserte hverdag, for eksempel oppladbare biler, elektronikk og håndverktøy. Elektrifiseringen har en stor betydning i EUs omstilling til en bærekraftig og klimanøytral økonomi. En sirkulær batteriverdikjede er en bærende kraft for å nå Parisavtalens klimamål om netto nullutslipp innen 2050, for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk verdi samt for å drive den sirkulære omstillingen fremover.
Det hurtigvoksende markedet for produkter som elbiler og elektrifiserte maskiner innebærer at volumene av litium-ionbatterier øker i en stadig raskere takt. Etterspørselen av for eksempel grafitt og litium forventes å øke med 500 prosent i perioden 2018-2050. Og til tross for at overgangsmetaller som nikkel og kobolt gjenvinnes i en viss utstrekning, forventer EU-kommisjonen et underskudd på kobolt allerede fra 2025. Dersom disse materialene ikke kan sirkuleres bedre på sikt, vil det utgjøre en trussel både mot fortsatt vekst og mot verdens miljø.
Men er batteriene produsert for å kunne gjenvinnes? På Stena Recyclings anlegg håndteres tusenvis av tonn med batterier fra elektronikk hvert år. 10-11 prosent av disse er litium-ionbatterier, og andelen øker kontinuerlig.
– Det fins batterier i tusenvis av ulike produkter som produseres rundt om i verden. Vi ser gode batterier, men daglig må vi håndtere uttjente batterier med en design som vanskeliggjør gjenvinning, sier Pär Håkansson, ansvarlig for Stena Recyclings elektronikkgjenvinning.
Det er for eksempel ikke uvanlig at litium-ionbatterier er umerkede. Hvis det er vanskelig å demontere batteriet eller hvis materialinnhold og designinformasjon ikke er oppgitt, er det ofte umulig å sortere batteriet riktig. Da kan det verken gå til gjenbruk, gjenvinnes, renoveres eller brukes til gjenproduksjon. Ofte blir de sendt til forbrenning i stedet for til materialgjenvinning, og da går verdifulle og kritiske råvarer tapt. Dette er ikke bare skadelig for det regionale markedets konkurransekraft, men også selvsagt sett ut fra et miljøperspektiv. Ifølge EU-kommisjonen har de kritiske råvarene kobolt, grafitt og raffinert litium en importavhengighetsgrad på henholdsvis 86, 98 og 100 prosent i EU.
Gode egenskaper er ikke det samme som gjenvinnbart
I en bilbatterimodell som ble undersøkt på Stena Recycling, hadde produsenten skrudd, sveiset og limt sammen materialene. Til sist hadde batterimodulene blitt dekket med en stor mengde superlim. I et gjenvinningsperspektiv blir det komplisert – og i praksis ugjennomførbart - å separere hardt sammensveisede materialer for å skaffe sirkulære råvarer til produksjon av nye produkter.
– Et slikt batteri tar for lang tid å utvinne, øker brannfaren og skaper et utfordrende arbeidsmiljø siden det må håndteres manuelt. Et batteri med designfeil kan derfor hindre gjenvinningseffektiviteten. Denne kunnskapen vil vi dele mer med produksjonsforetak fremover. Da kan de få mer støtte til å utvikle nye batterier som er ressurssmarte både når produktene brukes og når de skal gjenvinnes, sier Pär Håkansson.
Design for sirkularitet for å gjøre det riktig fra begynnelsen av
Dette er et eksempel på en hindring som må overvinnes for å sirkulere mer materiale til de nye batteriene som trengs i den videre elektrifiseringen. Skal vi klare det, må vi begynne med å se på hvordan et batteri designes og være beredt på å utfordre mange av konvensjonene som fins rundt dagens design.
– Vi står overfor en begivenhet som ikke inntreffer så ofte, nemlig at vi må bygge opp et nytt industrielt økosystem rundt en omfattende produktplattform. Da er det avgjørende at vi gjør det riktig fra starten av og fjerner alle systemproblemer knyttet til tradisjonell, lineær økonomi. Vi har en unik mulighet til å designe en sirkulær verdikjede allerede fra starten av, men da må vi velge riktig design. Man må spørre seg selv om hvordan en så vanlig komponent kan standardiseres, i likhet med hvordan alt fra skruer og containere til småbatterier er standardiserte, sier Mats Linder, sjef for Stena Circular Consulting.
Sirkulær batteridesign støttes av EUs forslag til ny batterilovgivning. Lovforslaget stiller blant annet strengere krav til at nye batterier skal inneholde gjenvunnet material, til at batteriinnholdet skal oppgis og til at batterier enkelt skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes.
Man pleier å si at omlag 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Det er i designfasen man beslutter hva som er riktig materialvalg, konstruksjon og utseende. Det skal være enkelt å ta batteriet ut av produktet og demontere det i mindre deler. Arbeidet med å skape en design for sirkularitet stopper imidlertid ikke med selve produktet, det gjelder også å designe en forretningsmodell som maksimerer verdiskapningen med en gitt mengde råvarer. Slik kan vi skape sirkulær produktflyt og bevare så mye materiale som mulig av høy kvalitet.
AVTAKBART. Batteriet i et produkt må være lett tilgjengelig og enkelt å ta ut. Det hjelper produktbrukeren med å skifte batteriet og forlenge produktlivet samt med å sortere batteriet separat. Til sist forenkler det demontering av batterier fra elektroniske produkter i gjenvinningsanlegget.
GJENVINNBART. Batteriet skal være designet slik at gjenvinneren kan ta det fra hverandre og gjenvinne hvert materiale for seg. Det må også inneholde gjenvinnbart materiale som er etterspurt på markedet. Ved å oppgi hvordan batteriet er designet forenkles både reparasjoner og demontering hos gjenvinner.
ETISK OG KONKURRANSEDYKTIG. Bærekraftig batteridesign er interessant for produsenter i et innkjøpsperspektiv. Tydelig informasjon om etisk riktig råvareanskaffelse og klimapåvirkning kan for eksempel bidra til et bærekraftig innkjøp som styrker konkurransekraften.
ALLSIDIG. Muliggjør at batteriet kan brukes i forskjellige batteridrevne produkter, også fra forskjellige varemerker. En standardisert batteridesign for bærbare produkter (for eksempel elverktøy) kan gjøres mulig gjennom bærekraftig virksomhet og samarbeid med andre foretak. Dette innebærer at produktbrukere ikke trenger å eie et spesielt batteri for hver produkttype.
DELING. En forretningsmodell bygd på deling bidrar til at færre produkter må utstyres med batterier. Elbiler, elsparkesykler og verktøy er eksempler på produkter som kan deles av mange. Slike produkter brukes mye mer gjennom produktlivet enn om de var privateide.
LEASING OG TAKE-BACK. En forretningsmodell som favoriserer produktleasing og take-back sikrer at produkter kan samles inn og gjenvinnes på en ansvarlig måte. En slik forretningsmodell bidrar til et redusert behov for batterier, øker gjenvinningsgraden og bidrar til renere gjenvunnet materiale. Her bør man som produsent tenke at batteriet kan være et produkt i seg selv eller en del av et produkt.
Vi benytter oss av stadig flere batteridrevne produkter i vår elektrifiserte hverdag, for eksempel oppladbare biler, elektronikk og håndverktøy. Elektrifiseringen har en stor betydning i EUs omstilling til en bærekraftig og klimanøytral økonomi. En sirkulær batteriverdikjede er en bærende kraft for å nå Parisavtalens klimamål om netto nullutslipp innen 2050, for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk verdi samt for å drive den sirkulære omstillingen fremover.
Det hurtigvoksende markedet for produkter som elbiler og elektrifiserte maskiner innebærer at volumene av litium-ionbatterier øker i en stadig raskere takt. Etterspørselen av for eksempel grafitt og litium forventes å øke med 500 prosent i perioden 2018-2050. Og til tross for at overgangsmetaller som nikkel og kobolt gjenvinnes i en viss utstrekning, forventer EU-kommisjonen et underskudd på kobolt allerede fra 2025. Dersom disse materialene ikke kan sirkuleres bedre på sikt, vil det utgjøre en trussel både mot fortsatt vekst og mot verdens miljø.
Men er batteriene produsert for å kunne gjenvinnes? På Stena Recyclings anlegg håndteres tusenvis av tonn med batterier fra elektronikk hvert år. 10-11 prosent av disse er litium-ionbatterier, og andelen øker kontinuerlig.
– Det fins batterier i tusenvis av ulike produkter som produseres rundt om i verden. Vi ser gode batterier, men daglig må vi håndtere uttjente batterier med en design som vanskeliggjør gjenvinning, sier Pär Håkansson, ansvarlig for Stena Recyclings elektronikkgjenvinning.
Det er for eksempel ikke uvanlig at litium-ionbatterier er umerkede. Hvis det er vanskelig å demontere batteriet eller hvis materialinnhold og designinformasjon ikke er oppgitt, er det ofte umulig å sortere batteriet riktig. Da kan det verken gå til gjenbruk, gjenvinnes, renoveres eller brukes til gjenproduksjon. Ofte blir de sendt til forbrenning i stedet for til materialgjenvinning, og da går verdifulle og kritiske råvarer tapt. Dette er ikke bare skadelig for det regionale markedets konkurransekraft, men også selvsagt sett ut fra et miljøperspektiv. Ifølge EU-kommisjonen har de kritiske råvarene kobolt, grafitt og raffinert litium en importavhengighetsgrad på henholdsvis 86, 98 og 100 prosent i EU.
Gode egenskaper er ikke det samme som gjenvinnbart
I en bilbatterimodell som ble undersøkt på Stena Recycling, hadde produsenten skrudd, sveiset og limt sammen materialene. Til sist hadde batterimodulene blitt dekket med en stor mengde superlim. I et gjenvinningsperspektiv blir det komplisert – og i praksis ugjennomførbart - å separere hardt sammensveisede materialer for å skaffe sirkulære råvarer til produksjon av nye produkter.
– Et slikt batteri tar for lang tid å utvinne, øker brannfaren og skaper et utfordrende arbeidsmiljø siden det må håndteres manuelt. Et batteri med designfeil kan derfor hindre gjenvinningseffektiviteten. Denne kunnskapen vil vi dele mer med produksjonsforetak fremover. Da kan de få mer støtte til å utvikle nye batterier som er ressurssmarte både når produktene brukes og når de skal gjenvinnes, sier Pär Håkansson.
Design for sirkularitet for å gjøre det riktig fra begynnelsen av
Dette er et eksempel på en hindring som må overvinnes for å sirkulere mer materiale til de nye batteriene som trengs i den videre elektrifiseringen. Skal vi klare det, må vi begynne med å se på hvordan et batteri designes og være beredt på å utfordre mange av konvensjonene som fins rundt dagens design.
– Vi står overfor en begivenhet som ikke inntreffer så ofte, nemlig at vi må bygge opp et nytt industrielt økosystem rundt en omfattende produktplattform. Da er det avgjørende at vi gjør det riktig fra starten av og fjerner alle systemproblemer knyttet til tradisjonell, lineær økonomi. Vi har en unik mulighet til å designe en sirkulær verdikjede allerede fra starten av, men da må vi velge riktig design. Man må spørre seg selv om hvordan en så vanlig komponent kan standardiseres, i likhet med hvordan alt fra skruer og containere til småbatterier er standardiserte, sier Mats Linder, sjef for Stena Circular Consulting.
Sirkulær batteridesign støttes av EUs forslag til ny batterilovgivning. Lovforslaget stiller blant annet strengere krav til at nye batterier skal inneholde gjenvunnet material, til at batteriinnholdet skal oppgis og til at batterier enkelt skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes.
Man pleier å si at omlag 80 prosent av produkters miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Det er i designfasen man beslutter hva som er riktig materialvalg, konstruksjon og utseende. Det skal være enkelt å ta batteriet ut av produktet og demontere det i mindre deler. Arbeidet med å skape en design for sirkularitet stopper imidlertid ikke med selve produktet, det gjelder også å designe en forretningsmodell som maksimerer verdiskapningen med en gitt mengde råvarer. Slik kan vi skape sirkulær produktflyt og bevare så mye materiale som mulig av høy kvalitet.
AVTAKBART. Batteriet i et produkt må være lett tilgjengelig og enkelt å ta ut. Det hjelper produktbrukeren med å skifte batteriet og forlenge produktlivet samt med å sortere batteriet separat. Til sist forenkler det demontering av batterier fra elektroniske produkter i gjenvinningsanlegget.
GJENVINNBART. Batteriet skal være designet slik at gjenvinneren kan ta det fra hverandre og gjenvinne hvert materiale for seg. Det må også inneholde gjenvinnbart materiale som er etterspurt på markedet. Ved å oppgi hvordan batteriet er designet forenkles både reparasjoner og demontering hos gjenvinner.
ETISK OG KONKURRANSEDYKTIG. Bærekraftig batteridesign er interessant for produsenter i et innkjøpsperspektiv. Tydelig informasjon om etisk riktig råvareanskaffelse og klimapåvirkning kan for eksempel bidra til et bærekraftig innkjøp som styrker konkurransekraften.
ALLSIDIG. Muliggjør at batteriet kan brukes i forskjellige batteridrevne produkter, også fra forskjellige varemerker. En standardisert batteridesign for bærbare produkter (for eksempel elverktøy) kan gjøres mulig gjennom bærekraftig virksomhet og samarbeid med andre foretak. Dette innebærer at produktbrukere ikke trenger å eie et spesielt batteri for hver produkttype.
DELING. En forretningsmodell bygd på deling bidrar til at færre produkter må utstyres med batterier. Elbiler, elsparkesykler og verktøy er eksempler på produkter som kan deles av mange. Slike produkter brukes mye mer gjennom produktlivet enn om de var privateide.
LEASING OG TAKE-BACK. En forretningsmodell som favoriserer produktleasing og take-back sikrer at produkter kan samles inn og gjenvinnes på en ansvarlig måte. En slik forretningsmodell bidrar til et redusert behov for batterier, øker gjenvinningsgraden og bidrar til renere gjenvunnet materiale. Her bør man som produsent tenke at batteriet kan være et produkt i seg selv eller en del av et produkt.
Kontakt våre eksperter hos Stena Recycling hvis dere vil vite mer om sirkulær batterihåndtering.
Kontakt våre eksperter hos Stena Recycling hvis dere vil vite mer om sirkulær batterihåndtering.
Kontakt våre eksperter hos Stena Recycling hvis dere vil vite mer om sirkulær batterihåndtering.
