Industrien velger i stadig økende grad resirkulerte materialer i produktene sine. Det er mye snakk om materialgjenbruk fra produksjonen, men det er lite snakk om allerede etablerte sirkulære løsninger.
Mange industrier bruker gjenvunnet råmateriale uten å utnytte alle fordelene. Bli med oss på en omvisning i supermaterialet aluminium! Fra vrakbiler og kaviartuber til kliss nye produkter – laget av gjenvunnet aluminium.
Det sies at Napoleon lot sine mest fornemme gjester spise med aluminiumsbestikk til fordel for gullbestikk. Han så et enormt potensial i krigsmateriell med lav vekt, og var en sterk forkjemper for forskningen på aluminium. Et brennende engasjement har eksistert helt siden utviklingen av aluminium på 1800-tallet. Siden den gang har etterspørselen etter aluminium økt jevnt og trutt. Aluminium brukes til alt fra fly til motorer, elektronikk, møbler – og aluminiumsfolie på kjøkkenet. Ved siden av stål er aluminium i dag det metallet det produseres mest av i verden.
Aluminium har flere superegenskaper. Aluminium har lav vekt, er slitesterk og holdbar, og har gode rustegenskaper. I tillegg er metallet enkelt å gjenvinne. Aluminium kan faktisk gjenvinnes i det uendelige. 75 % av all aluminium som noensinne er produsert, er fortsatt i bruk. Til sammenligning er tallet for plast kun på 6 %.
– Energibesparelsene når man produserer aluminium fra skrap i stedet for bauksitt, er 95 %. Volumene vi gjenvinner i samarbeid med industrien og kommunene, sparer miljøet for 1 million tonn klimagassutslipp hvert år, sier Johan Thunholm, CEO i Stena Aluminium.
Aluminiumens kretsløp starter med innsamlingen av produksjonsavfall fra fabrikker, utrangerte biler og andre produkter, eller fra kommunale gjenvinningsstasjoner. Dette gjelder alt fra møbler, elektronikk, kaviartuber og annet i husholdningen. Gjennom et samarbeid med kommuner og over 80 000 selskaper i fem land, samler og sorterer Stena Recycling hvert år mer enn 100 000 tonn aluminium. Dette har pågått i flere tiår, lenge før ordet bærekraft var på alles lepper. Og mer venter i fremtiden.
Aluminiumsskrap kommer til gjenvinningsanlegg i ulike former. Hvis det er et rent, sortert materiale, kan det enklere brukes til å lage et nytt produkt. Blandes det med andre materialer i mer komplekse produkter, som i biler eller elektronikk, er det behov for mer avanserte prosesser for å ekstrahere ren aluminium.
Med magneter, filtrering, vannbad og sensorteknologi blir aluminium ekstrahert og sortert. Dette gjør det mulig å beskytte viktige egenskaper i mer høykvalitets aluminiumlegeringer. Gjenvinning av 100 000 tonn aluminium fra industrien sparer miljøet for 1 million tonn CO2-utslipp, hvert eneste år.
– Klimafordelene ved å bruke gjenvunnet aluminium er det ikke så mye fokus på i næringen. Her kunne produsenter hatt en stor fordel av å presentere sine produkter som mer bærekraftige, for kundene, som stadig blir mer klimabevisste i sin kjøpsatferd.
En stor del av aluminiumet behandles i Sør-Sverige. Dette er verdifullt da det forkorter forsyningsrutene – fra industriavfallskildene til industriene. Etter at aluminiumet er sortert på gjenvinningsanleggene, blir det transportert til et smelteverk der skrapet blir til nye legeringer.
– En legering kan sammenlignes med en matoppskrift. En aluminiumslegering eller et produkt blir skapt med særegne egenskaper som passer sluttproduktet best. For eksempel en ny slitesterk dekkfelg, en robust motor eller et hagemøbel.
Stena Aluminiums smelteverk finnes i Älmhult, Småland. Her produseres det årlig omtrent 70 000 tonn aluminiumslegeringer, levert til næringer i Nord-Europa. Alt er skapt av gjenvunnet materiale. Prosessene blir kontinuerlig forbedret for å kunne maksimere skraputbytte, redusere energiforbruket osv.
– Klimapåvirkningen kan stadig bli mindre på det resirkulerte aluminiumet som brukes i industrien. Dette er viktig, ettersom industrien nå har et større fokus på å redusere sin klimapåvirkning. Ansvarlige for bærekraft og andre beslutningstakere har de siste årene blitt mer bevisste på hvor viktige riktige materialvalg er for å kunne lykkes, sier Johan Thunholm.
Det svenske selskapet Ljunghäll er leverandør av kvalitetskomponenter til bilindustrien. Blant annet produserer virksomheten komponenter til personbiler og tyngre kjøretøy. De regnes som en pioner for bruken av robotikk i produksjonen. Med Stena Aluminium med på laget har de utviklet et konsept for transport av flytende aluminium. På smelteverket Älmhult er spesialbygde termokjøretøy fylt med flytende aluminium som holder en temperatur på 660 grader, som deretter fraktes til Ljunghäll-fabrikken. Aluminiumet holdes konstant i flytende tilstand, og kan umiddelbart brukes til å produsere komponenter til kjøretøy.
Dette gjør at Ljunghäll slipper å bruke store mengder energi på å smelte om aluminiumsbarrer før støp. For hver transport av flytende aluminium spares klimaet for utslipp av rundt to tonn karbondioksid.
Aluminiumet er nå tilbake hos virksomhetene, som produserer alt fra biler til hageanlegg og møbler. Kretsløpet har nådd veis ende – og et nytt kretsløp begynner, der virksomheter, kommuner og avfallshåndteringsbedrifter kan samarbeide på ny.
– Mange næringer i dag bruker store mengder resirkulert aluminium uten å tenke noe mer på det. Det nevnes ikke i markedsføringen. Dette er en uutnyttet mulighet for produksjonsvirksomheter. Aluminium har en lys fremtid foran seg, ettersom etterspørselen øker stort i EU-landene. Gjenvinning vil bare bli viktigere i fremtiden, ettersom gjenvunnet aluminium gir en reduksjon i energibruk og en kraftig reduksjon i klimagassutslipp.
