Plast er en av produksjonsindustriens mest uutnyttede ressurser – likevel fungerer gjenvinningen av den betydelig dårligere enn for andre materialer. Stena Recyclings bransjeansvarlige for bilindustrien, Christoffer Wahlborg, forteller om plastgjenvinningens utfordringer og muligheter.
– For øyeblikket finnes det for mange ulike typer plast i én produksjonslinje, fra emballasje til ferdig produkt. For at man skal kunne gjenvinne plasten på en effektiv måte, må den sorteres skikkelig fra starten av. Samtidig er det ikke praktisk mulig å ha 15 gjenvinningsbeholdere til 15 ulike typer plast i en fabrikk. Derfor må man sørge for at det blir færre plasttyper langs produksjonslinjen. Det er en stor utfordring.
– Ofte har man ikke kunnskap om hvilken type plast det er som samles inn. Mange bruker begrepet plast i stedet for LDPE, HDPE, PP og så videre. Når vi som gjenvinningsselskap gjør en plukkanalyse, finner vi mange forskjellige plasttyper og umerket plast i samme beholder. Vet vi ikke hva det er, kan vi ikke gjenvinne det. For å få til gode løsninger må industri, plastgjenvinnere, plastprodusenter og gjenvinningsselskaper møtes og skape et felles syn på disse spørsmålene.
– Produsentene kan stille krav til sine underleverandører. I dag krever mange at emballasjen rundt en vare skal bestå av resirkulerbart materiale, men det innebærer i prinsippet at den kan bestå av plast, bølgepapp og stål – som alle er resirkulerbare, men ikke hvis de blir blandet. Arbeidet vanskeliggjøres ytterligere hvis man har flere tusen leverandører som bruker forskjellige plasttyper i emballasjen sin. Kravene til en underleverandør burde være mer spesifikke, for eksempel at emballasjen skal bestå av transparent LDPE-plast.
– Det er for eksempel vanskelig å analysere og sortere svart plast, siden måleinstrumentene ikke fungerer på den. Farget plast kan ikke bli transparent igjen, så gjenbruksmulighetene reduseres så fort farge blir tilsatt. Generelt kan man si at transparent plast er det som er enklest å gjenvinne, det er også den typen plast man får mest betalt for når den selges videre. Det beste er enhetlig plast med minst mulig tilsetningsstoffer og kjemikalier, for eksempel farge og luft.
– En av de store industrikundene våre bruker for eksempel samme hardplast i all returemballasje av kraftigere type, det vil si harde plastbakker og kasser som brukes til å sende materiale mellom de ulike selskapene, fabrikkene og leverandørene deres. Bakkene blir brukt hundrevis, om ikke tusenvis av ganger. Når de blir slitt og ødelagt, sendes de til gjenvinning og blir til ny plast. Det er et eksempel på et fungerende kretsløp. Det er når det trengs sortering og vasking, at det blir mer komplisert og dyrt – der må teknologien utvikles videre.
– Forbrukerne kommer til å stille høyere krav som i større grad angår industrien. Vi kommer til å ha spesielle krav til flere produkter, akkurat som vi i dag har med mat. Vi ser det allerede nå med klær som skal være laget av økologiske produkter og gjenvunnede materialer. Det samme kommer til å skje når det gjelder plast i produksjonsindustrien. Vi kan forvente at svensk industri begynner å stille krav til leverandørene sine om at de skal jobbe mer med gjenvunnet materiale, akkurat som de i dag gjør med andre materialegenskaper.
Christoffer Wahlborg er bransjeansvarlig for bilindustrien i Stena Recycling. Han utvikler Stena Recycling ABs tjenester for bilindustrikunder og har god innsikt i aktuelle trender i bilsegmentet.