Materialbruk gir et viktig bidrag til industriens klimapåvirkning. Interessen for å øke bruken av resirkulerte materialer og mer resirkulerbare produkter er snøball.
- Resirkuleringsforskning blir stadig viktigere for at bransjen skal lykkes, sier Fredrik Overgaard, FoU-direktør for Stena Recycling Group.
Verden er full av nye komplekse materialer som brukes i forskjellige produkter. Komposittmaterialer, litiumionbatterier, stål med flere tilsetningsstoffer og ny plast er eksempler som skaper utfordringer i gjenvinning av industriavfall.
- Mange produksjonsbedrifter tenker mest på egenskapene til materialene når produktene produseres og brukes. Men en dag vil de bli kastet, resirkulert eller gjenbrukt og finne veien til et nytt produkt. Riktig materialvalg og gjennomtenkt produktdesign er en forutsetning for effektiv gjenvinning i fremtiden, sier Fredrik Overgaard.
Resirkuleringsforskning som bidrar til nye resirkuleringsmetoder er en viktig tannhjul i bransjen. De krever mer og mer sirkulære råvarer og ønsker flere resirkulerbare produkter.
- De trenger en komplett historie der produktene er bærekraftige hele veien, fra å være designet for å kastes og resirkuleres, sier Christer Forsgren.
Christer Forsgren jobber som seniorrådgiver i Stena Recycling sine forskningsaktiviteter. Han har 17 års erfaring med resirkuleringsforskning i gjenvinningsindustrien og har sett den endre seg fra en skjult eksistens til en fast, internasjonal status. Alt i takt med verdens voksende innsikt i planetens begrensede ressurser, økt klimapåvirkning og miljøforringelse.
- For 10-15 år siden var forskningen mer innadvendt. Det var sjelden noe samarbeid mellom gjenvinnere og produksjonsbedrifter. Og industrien tenkte mest på minimerte kostnader for avfallshåndteringen. Nå er det vanlig med prosjekter som samler de ulike aktørene i verdikjeden. Det gjenspeiler de komplekse utfordringene vi må løse sammen. Den nye batterigjenvinningen er et eksempel på dette, sier Christer Forsgren.
EUs lovgivning om for eksempel deponi, bilgjenvinning, elektronikkgjenvinning og vannrammedirektivet har blitt viktige for både produksjonsindustrien og gjenvinningsindustrien de siste 10-15 årene.En betydelig hendelse er at Kina har stoppet importen av flere typer avfall fra resten av verden. Resultatet er at store mengder avfall må resirkuleres hjemme, nær industrien som genererer avfall og nær der det er etterspurt sirkulære råvarer.
- Det er en utmerket mulighet for industrien og oss som presser på for mer felles forskning. Og det er positivt at det nå er sterke muligheter for å skaffe midler til resirkuleringsforskning.
Bruk av materialer er en stor og noen ganger dominerende kilde til industriselskapenes klimapåvirkning. Det er en ganske ny innsikt for mange selskaper. Flere og flere selskaper kommuniserer åpent sine ambisjoner om for eksempel bruk av resirkulerte råvarer for å redusere klimapåvirkningen. Dette sender igjen viktige signalverdier til underleverandører og gir en dominoeffekt.
Frontlinjeprodusenter ser et konkurransefortrinn over forbrukerne i markedet når det gjelder produkter laget av resirkulerte materialer og resirkulerbare produkter. I en undersøkelse fra Stena Recycling våren 2020 svarte 92% at de forventer at industrien vil bruke mer resirkulert materiale. Og 86% mener det er nødvendig å produsere resirkulerbare produkter. En utfordring er at det ikke er noen standarder for hva resirkulert materiale kan inneholde og ikke inneholde.- Produksjonsbedrifter tar ikke sjanser med råvarer med uønskede forurensninger eller ujevn kvalitet. Så flere ting må løses parallelt når nye sirkulære varemarkeder tar form. Derfor deltar vi for eksempel i sertifiseringsorganet SIS-prosjekter som utvikler industristandarder for resirkulert plast.
Det er også en økende bevissthet om tilførselen av visse kritiske råvarer - som kobolt, litium og neodym
- som trengs i en elektrifisert verden.
- Mangelen på slike råvarer kan føre til vanskeligheter med å produsere produktene. Mye forskning pågår om resirkulering av for eksempel sjeldne jordmetaller. Det blir stadig viktigere å ikke være avhengig av spesielt Kina, som dominerer markedet, sier Christer Forsgren.
Han nevner også den problematiske avfallet fra industrien, som slam, slagg og aske. Det meste av dette avfallet blir deponert, selv om det vanligvis inneholder elementer som samfunnet trenger.
-Avfall er en kostnad for industrien, og risikoen øker i fremtiden med at flere deponier stenges og begrensende unntak. 99% av disse fyllingsvolumene gjelder materialer som vi ønsker å resirkulere for å bli nye og mer bærekraftige produkter. Det mangler fortsatt kostnadseffektive metoder, men det er et viktig forskningsområde for en mer sirkulær økonomi.
Christer Forsgren og Fredrik Overgaard sier at en fremtidig tilsvarende "CE-merking" for bærekraftige produkter vil være til fordel for forretningsmodeller i bransjer som bruker mer sirkulære materialer i sine produkter.
- Bransjen får raskt mer og mer fokus på økt gjenvinning og resirkulerbare produkter. Og de vil samarbeide med oss stadig tidligere i utviklingsarbeidet. Det er en veldig positiv trend og skaper stort potensiale i fremtidige samarbeid. Det har aldri vært tydeligere enn nå at det er sammen vi kan gjøre en forskjell, sier Fredrik Overgaard.
